| |
|
|
| |
Målet gir deg drømmen
|
I klassen
|
Full klasse (læreren leder en diskusjon med elevene)
|
| 1. |
|
Fortell at drømmer (noe vi ønsker oss) avføder mål (de skrittene vi er innstilt på å ta for å få våre drømmer oppfylt). Kort sagt er mål springbrett til våre drømmer. De er de handlingene vi foretar oss hver dag for å komme fra der vi er nå til den fremtiden vi drømmer om.
|
| 2. |
|
Hjelp elevene til å forstå at enten vi gjennomfører det eller ikke, har vi allerede mål. Hver gang vi taster inn et telefonnummer, har vi et mål (å snakke med noen i den andre enden av tråden). Be elevene om å komme med andre eksempler på mål som de allerede har.
|
| 3. |
|
Del ut "Ann og Livs mål" (eller fortell om dem muntlig). Be elevene lese teksten på arbeidsarket for seg selv. Be dem så om å hjelpe deg med å skrive en liste over Ann og Livs mål på tavla.
Ann og Livs mål:
| * Å lære å sykle alene på tohjulssykkel (Liv). |
| * Å ta eksamen ved college (Ann). |
| * Å bli lærer (Ann). |
| * Å krysse Antarktis på ski (Ann og Liv). |
| * Å være en god turpartner (Liv). |
| * Å kommunisere med elever over hele verden (Liv). |
| * Å utfordre seg selv fysisk (Ann). |
| * Å undervise barn (Ann). |
|
| 4. |
|
Forklar elevene at evnen til å sette seg et mål og jobbe for det er en viktig ferdighet som vi bruker gjennom hele livet. Fortell at denne evnen er viktig av mange grunner. Skriv en liste over disse grunnene på tavla og be elevene komme med flere forslag. Mål hjelper oss med å:
| * Få til mer. |
| * Bli dyktigere i noe. |
| * Bli mer motivert til å få til noe. |
| * Skape stolthet og tilfredsstillelse over det vi har prestert. |
| * Få bedre selvtillit. |
| * Fjerne holdninger som gjør at vi motarbeider oss selv. |
|
|
|
|
Klassetrinn: 1.–7. (med ekstraoppgaver for yngre elever)
|
Antall skoletimer: 2-3
periods
|
Hjelpemidler
|
Arbeidsark:
|
| *
Ann og Livs mål
|
| * Forslag til mål |
* Mine mål
|
Mål
|
Elevene skal:
|
| * Forstå målenes betydning for at drømmene dine skal gå i oppfyllelse. |
| * Nevne noen av Ann og Livs mål. |
| * Forstå elementene i SMART målsetting. |
* Sette ord på et mål de selv har.
|
 |
|
| 5. |
|
Hjelp elevene til å forstå at målsetting er en ferdighet som kan læres, akkurat som andre ferdigheter vi lærer oss. Akkurat som Liv, kan vi ha ønsket å lære å sykle. I begynnelsen virket det kanskje vanskelig. Men etter å ha prøvd (og kanskje til og med falt av sykkelen) noen ganger, ble det mye lettere. Etter enda mer trening gjør vi det helt automatisk, vi trenger ikke lenger tenke over hva vi gjør. (Med yngre elever kan du kanskje bruke et eksempel på noe de allerede har mestret, som å lære klokka eller å telle til 20.)
|
| 6. |
|
Forklar at virksomme mål er SMARTe mål. For yngre elever: I stedet for å forklare SMART, kan du la dem idémyldre mulige mål, enten for seg selv eller for hele klassen. La dem tegne et bilde av hvordan det hadde vært hvis et spesielt mål fra listen ble realisert.
|
| 7. |
|
Skriv SMART på tavla og diskuter. S …, M … Målbare, A … Aktive, R … Realiserbare, T … Tidsbegrensede:
a. S … Saftige. Saftige mål er de som vokser ut av våre drømmer. Det er mål som kommer fra dypet av oss selv, mål som gjør oss ivrige. Ikke så saftig: Gå ut i kulda og trekke en 113 kilos slede tvers over et helt kontinent. Saftig: Være det første rene kvinneteamet som har gått på ski over Antarktis og brukt vår erfaring til å gi vårt bidrag til undervisningen av skoleelever over hele verden. Ikke så Saftige: Spare penger. Saftige: Spare 100 kroner for å kjøpe den nye Harry Potter-boka.
b. M … Målbare. Målbare mål definerer klart hva det er vi har tenkt å gjøre. For Ann og Liv var deres mål å gå på ski over Antarktis. Dette betyr at de ikke hadde med seg hunder for å trekke sledene. Eller å bruke snøskuter. Målbare mål er de som kan "kvantifiseres". Å gå 3840 kilometer på ski. Å fullføre turen på 100 dager. Be elevene komme med flere eksempler.
c. A … Aktive. SMARTe mål er aktive mål. Det forteller nøyaktig hvilken handling vi skal foreta oss. Gå på ski over Antarktis. Undervise skoleelever over hele verden. Jogge en time hver dag. Lære utenat ord som er vanskelige å stave. Spise opp alle ertene på tallerkenen.
d. R … Realiserbare mål bør utfordre oss eller få oss til å strekke oss, men de må være realiserbare. Å gå over Antarktis er et realiserbart mål, å gå på ski rundt Jorden er det ikke. Spør elevene hvorfor. Realiserbare mål tar også våre egne evner med i betraktningen. Ann og Liv er polfarere som brukte nesten to år på å trene til ekspedisjonen. For dem var det et realiserbart mål. Det er det ikke for oss som ikke har trent så hardt.
e. T … Tidsbegrensede. SMARTe mål er tidsbegrensede mål. Tidsbegrensede mål har tidsfrister – en dato eller en annen tidsbenevnelse da målet skal være nådd. Innen søndag, før august, på fødselsdagen min osv. Akkurat som med mål, bør tidsfrister være så nøyaktige som mulig. "På torsdag" er mer nøyaktig enn "i neste uke". På torsdag klokka 10 er enda mer eksakt.
|
|
Individuell oppgave
|
| 1. |
|
Del ut arbeidsarket "Forslag til mål". Fortell at vi kan sette oss mål i en rekke kategorier, som de som står på listen, der alle kommer fra unger vi har spurt. La dem se over listenfor å forberede seg til å skrive ned sine egne mål.
|
| 2. |
|
Del ut arbeidsarket "Mine mål" og be elevene om å skrive ned sine egne mål. De skal prøve å skrive ett mål for hver kategori. Minn dem om at målene derfor må være av typen SMART. |
|
Gruppearbeid
|
| 1. |
|
Hvis dere har tid, kan dere lage en delesirkel. La elevene gå sammen i grupper og vise hverandre listene sine. La dem gå rundt i en sirkel og dele en av drømmene sine med de andre. Minn elevene om at dette ikke er en konkurranse, og at ingen ideer er bedre enn andre. Oppfordre elevene til å tilføye nye ting til listene sine hvis de hører om noe fra klassekameratene som inspirerer dem.
|
|
Fellesoppgave
|
| 1. |
|
La elevene idémyldre mulige fellesmål – mål som hele klassen sammen kan jobbe mot. Hvis du vil, kan du velge et mål som et klassemål som hele klassen kan jobbe mot.
|
|
Ekstraoppgaver
|
| 1. |
|
Dagbok: La elevene beskrive ett av sine mål og hvorfor det er viktig for dem. |
| 2. |
|
Samtalestarter: Be elevene om å fortelle noen i familien eller andre voksne om ett av målene sine. |
|
|
* Gå inn på www.goalsguy.com og sjekk ut tips om hvordan du skal sette deg mål og nå dem. Her kan du lære mer om Kids' Goals Education Week, en spesiell uke hvor barn kan lære om målsetting og hvordan det påvirker deres fremtid. |
|
|
* Catch the Spirit: A Student's Guide to Community Service, utviklet av Prudential i samarbeid med det amerikanske undervisningsdepartementet. Denne brosjyren er full av ideer om hvordan unge mennesker kan være med på å gjøre nærmiljøet sitt til et bedre sted å bo. Du kan laste ned en kopi på www.prudential.com/community/spirit/volunteer eller skrive til Consumer Information Center, Dept. 506E, Pueblo, CO 81009.
|
|
Læreren vurderer:
|
| * |
|
Elevens forståelse av den rollen mål spiller når det gjelder å nå sine drømmer. |
| * |
|
Elevens evne til å huske noen av Ann og Livs mål. |
| * |
|
Elevens evne til å forstå hva som utgjør et SMART mål. |
| * |
|
Elevens evne til å sette ord på egne mål. |
|
|
|
|
|
|
|
| |
| |
|